søndag 21. mars 2010

Ble våren borte?



I dag tok jeg med kameraet ut for å lete etter vårtegn jeg kunne vise på bloggen i dag, dessverre var de godt skjult under nyfalt snø og slaps. Jeg fikk ihvertfall med meg noen bjørkekvister inn så jeg kunne lage et vårlig hjerte å pynte opp med inne. Det skal modifiseres i løpet av uken med litt påskefarger...


Etter en veldig rolig helg begynner nå formen å komme tilbake hos de fleste av oss så neste uke er det full rulle igjen. Når jeg vet hvor nærme påsken er går det greit å motivere seg til jobb, selv om det sikkert blir litt stress siden forrige uke bestod av 2 jobbedager! Vår påske blir på hytta til min pappa med skigåing, bading i svømmebassenget i Bø, cafètur og slalom (årets første og siste tur). Vi gleder oss masse, det er alltid så hyggelig å være der og tradisjon tro blir det lammestek på påskeaften etter at vi har vært ute og lett etter påskeeggene fra påskeharen :-)


Ellers er det et tema jeg har fundert litt på i det siste, nemlig fenomenet FAMILIE. Da tenker jeg ikke først og fremst på meg, mannen min og de 2 guttene våre, men resten av familien. Dette er jo mennesker vi ikke har valgt å omgås selv, men som er med oss hele livet. Noen familier er veldig nære hverandre og deler det meste, mens andre kanskje ikke er så "close". Jeg føler at begge deler er like naturlig. Det er ikke sikkert vi liker alle ting med alle like godt, men heldigvis klarer vi stort sett å se forbi disse sidene og ha det hyggelig sammen likevel - nettopp fordi vi er familie. Heldigvis er jeg så heldig at jeg og min familie er akkurat passe nærme hverandre. Vi er ikke så mye sammen at vi blir lei, men vi ser hverandre nok til at vi føler nærhet og er glade i hverandre. Jeg føler at familien min støtter meg i mine valg og at de er interessert i det jeg gjør og det jeg har oppnådd. Jeg vet jeg er heldig, det er ikke alle som har det sånn. Spørsmålet er nok hvor mye man er villig til å "ofre" for å ha gode relasjoner til sine nærmeste - jeg er villig til å ofre MASSE :-)

De hjemmelagde knekkebrødene ble en så stor suksess at i går måtte jeg lage nok en ladning. Til og med ungene syntes de var kjempegode, så i morgen skal alle ha med seg hjemmelagde knekkebrød med brunost i matpakkene!

Så kan jeg melde at alt står bra til med lille Lukas. Såret gror flott, han tar medisinen som en kar og har ikke klaget over at han har hatt vondt en eneste gang - han er en tapper gutt må jeg si :-)

Så får vi håpe uken smelter resten av snøen - nå må det bli vår!


3 kommentarer:

  1. For et BRA innlegg Anett!! Dette fikk tankene til å surre litt;) Vi går jo nå inn mot påske og da blir det masse tid til familie...og tradisjon tro er det hytta og der treffer vi mange av Geirs familie!! Det er alltid like koselig!! Hadde vært veldig koselig om dere kunne vært med, men vi tar det igjen senere;) Håper du og dine får en fin uke og at denne hersens snøen blir borte igjen!!!

    Klem Tine

    SvarSlett
  2. Takk for koselig melding på bloggen min :-)
    Hjertet var kjempe fint!! Og JA, det er helt herlig med vårfølelse i kroppen! Pernille var helt gira på å sykle :-))

    Ha en super uke dere også :-)

    Klem

    SvarSlett
  3. Hei og takk for besøk, så fin blogg du har!! Kjempefint hjerte og så fint du har pyntet til påske! Var så bra det du skrev om familiebånd, er så enig med deg, jeg er også villig til å bite i meg masse for å beholde gode relasjoner! Prøver iherdig, og beundrer folk i "gamle dager" som levde oppå hverandre uten å eksplodere:-) Klem, og god påske, høres ut som en fantastisk koselig feiring med påskeeggjakt og lammelår, nam nam:-)

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil sende meg en hilsen ♥